Har du noen gang vurdert om du tar feil når du er sikker i din sak? Jeg vet dette høres selvmotstridende ut. Men, er det ikke det du forventer av andre når du går inn i en diskusjon?
Hver og en av oss ser verden ut i fra vår eget perspektiv. Perspektivet har vi utviklet over flere år, og er blitt basis for vår overlevelsesstrategi. Vi trenger å ha et perspektiv likt våre nærmeste for å ikke komme i konflikt med dem (og risikere å bli utestengt fra omsorg og beskyttelse). Det oppleves derfor farlig å endre perspektiv. Det fasinerende er at ingen mennesker på denne jord har samme perspektiv. Likevel så er vi redd for å endre på vårt eget perspektiv.
“Mine tanker og tolkinger kjennes sanne ut. Altså må JEG har rett.”
Når vi går inn i en diskusjon, så ønsker vi primært og fremme vårt eget perspektiv, vår sannhet, og gjerne overbevise den andre personen om at “mitt” perspektiv er det rette. Fra et annet ståsted så er det jo ofte ikke det rett. Dessuten forsøker den andre personen på det samme, for den personen mener jo også å ha rett. Begge mener at den andre er dum som ikke forstår. Og der står diskusjonen. Kjenner du deg igjen? Det gjør i hvert fall jeg.
Mine tanker og tolkinger kjennes sanne ut. Altså må JEG har rett. Men, det kan jo ikke være riktig at jeg alltid har rett og alle andre stort sett tar feil. De er jo tydligvis like overbevist om at DE har rett. Hva om vi begge tar feil? Hva om du tar feil? At det ikke finnes et rett perspektiv. Det finnes bare mange ulike perspektiv som fører til ulike syn og løsninger.
Stopp gjerne opp i et par minutter nå og kjenn etter om dette resonerer med deg. Prøv å sett deg inn i en annen persons peprspektiv, og se om du kan forstå hvordan det også er sant.