Albert Einstein sa en gang at problemer ikke kan løses fra samme mentale tilstand som der de oppstod. Først nå i de senere år forstår jeg hva han mente med det. Og akkurat det utsagnet står sentralt i problemløsing.

For å forstå hva det betyr, så er det nyttig å forstå hva et problem er. I min verden så har jeg et problem når jeg ikke har noen løsning på noe jeg ønsker å ha ordnet.

I hverdagen så tar jeg mange valg fortløpende. Det flotte er at de fleste valgene er jeg ikke en gang bevisst på at jeg tar. Det går av seg selv. Det betyr at jeg ikke har noen tvil eller dilemma i forbindelse med valgene. Noen ganger finner jeg frem til løsninger og andre ganger så finner jeg andre måter å løse noe på uten at jeg fester meg ved det. Altså har jeg ikke problemer. Noen vil også kalle det å være i flyt.

Andre ganger så er det vanskelig å ta en beslutning. Jeg vet ikke hva jeg tror er best. Eller jeg har en situasjon som må løses og jeg klarer ikke finne frem til hva som vil løse situasjonen. Jeg er ute av flyt. Eller jeg er i en mental tilstand der jeg skaper problemer.

Når jeg opplever problemer så er det motstanden og blokkeringene jeg ser. Når jeg var i flyt, så gikk jeg bare rundt blokkeringene og fant andre veier og brukte lite tid på motstanden. Å stå å se på en blokkering er som for en veps eller flue å stå å se på glassvinduene i stua di. Det ser virkelig ut som om dette er veien å gå, likevel så kommer du ikke frem. For å finne løsning så må du skifte perspektiv. Den beste måten å skifte perspektiv på er komme over i en annen mental stillstand.

Fra den mentale tilstanden vi er i så ser vi bare glassruten og forstår ikke hvorfor det butter. Men når vi kommer i en annen mental tilstand, så er det som å trekke oss vekk fra vinduet. Vi ser plutselig at det er et vindu vi har stått og dunket i, fremfor å gå litt ti høyre å finne åpningen mellom vegg og glassrute.

En annen måte å se det på er å se vår mentale tilstand som en heis. Når heisen står i kjelleren og vi i går av der så ser alt ganske mørkt ut. Det er vanskelig å få overblikk byen og retningen vi skal gå i. Tar vi heisen opp og er på gateplan, så begynner vi å kunne navigere oss rundt. Det er fortsatt ikke helt lett å finne den raskeste og beste veien til festningen, men vi kan prøve oss frem. Tar vi heisen høyere opp og får utsikt over byen, så er det lettere å vite i hvilken retning vi skal gå for raskest å komme oss til festningen. Sånn er det også med vår mentale tilstand. Jo bedre vi føler oss jo lettere tar vi beslutninger, og vi tar oss mindre nær av hindringer. Vi ser at de kun er midlertidige.

Er vi mental på bakkeplanet og møter hindringer, så kan det virkelig stoppe oss. De blir store, og vi blir oppgitt over alt gravearbeid og stengte veier vi stadig møter på. Til slutt orker vi ikke mer. Er vi i kjelleren så ser det stort sett mørkt. Vi forsøker å dekorere kjelleren så det ser bedre ut, men vi finner fortsatt ikke kartet og vet fortsatt ikke hvor vi er i forhold til festningen.

Når et problem oppstår på gateplan, så er det mye enklere å finne en god løsning ved å ta heisen opp noen etasjer til vi kommer til en ny mental tilstand. En tilstand der perspektivet har endret seg. En tilstand der vi ser noe nytt. Først når vi gir slipp på den gamle overbevisningen kan vi se muligheter.

Når jeg føler meg stuck, så forstår jeg ikke hva jeg kan gjøre for å komme videre. Da har jeg gått inn i en blindgate. Så lenge jeg er overbevist om at det er akkurat denne gata jeg må gå for å komme videre, så skjer det lite. Det er jo feil gate. Jeg har trukket feil slutning. Jeg må slippe tak i akkurat den løsningen sånn at jeg kan forsøke en ny retning. Og så lenge jeg er i den samme mentale tilstanden skal det mye til for at jeg slipper taket i overbevisningen min. Jeg må vente på heisen, og se hvor jeg havner. Med ny mental tilstand vil nye muligheter dukke opp.

Lykke til!