Jeg har i mange år ønsket å bistå ledere med å finne sin måte å lede på som styrker deg som leder, og som også gagner de ansatte. Det skal fungere best mulig for alle parter. 

På mange måter var grunnen til det opplagt. Både jeg, og de aller fleste jeg kjenner, har vært i den situasjonen at de har hatt en «dårlig» leder, og vært frustrert. Det er demotiverende å jobbe for dårlige ledere. Alle ønsker seg jo “den gode” lederen. 

Jeg har opplevd lederne som gode mennesker, men som ikke har funnet den gode måten å jobbe med oss ansatte på. Det er jo ikke lett å lære det gjennom studier, og det er få som får tilbakemeldinger som bidrar til reell utvikling.

Her en dag ble jeg utfordret til å finne frem til hva som motiverte meg for å bistå ledere. Det første som kom til meg var selvsagt det at med en leder som fungerer bedre, så vil alle trolig ha bedre arbeidsdager, både leder og ansatte. Med bedre arbeidsdager, et bedre liv. Den konklusjonen trekker jeg da vi bruker såpass mye tid av livet vårt på jobb. Og hvem vil vel ikke ha et bedre liv?